I denne artikkelen vil vi utforske virkningen Al-Baji Qaʾid as-Sibsi har hatt på det moderne samfunnet. Siden fremveksten har Al-Baji Qaʾid as-Sibsi vært et tema av interesse for både akademikere og allmennheten. Målet med denne artikkelen er å analysere i dybden rollen som Al-Baji Qaʾid as-Sibsi har spilt i ulike aspekter av dagliglivet, samt dens innflytelse på kultur, politikk, økonomi og andre områder. Gjennom et kritisk og reflektert blikk skal vi undersøke de ulike nyansene og perspektivene rundt Al-Baji Qaʾid as-Sibsi, for bedre å forstå dens omfang og betydning i samtiden.
Al-Baji Qaʾid as-Sibsi | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 29. nov. 1926[1][2][3][4]![]() Sidi Bou Said (fransk protektorat av Tunisia)[1] | ||
Død | 25. juli 2019[1][3][5][6]![]() Military hospital of Tunis[1][7] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat, diplomat ![]() | ||
Utdannet ved | Faculté de droit et des sciences économiques de Paris Sadiki College | ||
Ektefelle | Chadlia Caid Essebsi | ||
Barn | Hafedh Caid Essebsi | ||
Parti | Nidaa Tounes (2012–2019) Rassemblement constitutionnel démocratique (1988–1994) partiløs (2011–2012) | ||
Nasjonalitet | fransk protektorat av Tunisia (–1956) Tunisia (1956–) | ||
Gravlagt | Jellaz cemetery | ||
Utmerkelser | 10 oppføringer
Storkors av Den sivile fortjenstorden (1969) (deles ut av: Francisco Franco)[8]
Serafimerordenen (2015)[9] Æresdoktor ved Sorbonne-universitetet i Paris (2015)[10] Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (2017)[11] Den nasjonale fortjenstorden (2019)[12] Abdulaziz-ordenen (2019)[13] King Abdulaziz Medal Republikkens orden Order of National Merit Storkorset av Isabella den katolskes orden (1983)[14] | ||
Tunisias president | |||
31. desember 2014– | |||
Forgjenger | Moncef Marzouki (Interim) | ||
Tunisias utenriksminister | |||
15. april 1981–15. september 1986 | |||
Forgjenger | Hassen Belkhodja | ||
Etterfølger | Hédi Mabrouk | ||
Tunisias statsminister | |||
27. februar 2011-24. desember 2011 | |||
Forgjenger | Mohamed Ghannouchi | ||
Etterfølger | Hamadi Jebali | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Al-Bāǧī Qāʾid as-Sibsī (arabisk: الباجي قائد السبسي; fransk: Béji Caïd Essebsi; født i Sidi Bu Saʾid i Fransk Tunisia 26. november 1926, død 25. juli 2019) var en tunisisk advokat og politiker.
Han ble i desember 2014 valgt som Tunisias president i det første demokratiske valget etter den tunisiske revolusjonen. Han var tidligere utenriksminister fra 1981 til 1986 og statsminister fra 27. februar 2011 til desember 2011.[15][16] Essebsi var også den som etablerte det sekulære partiet Nidaa Tounes.[17] As-Sibsi ble innsatt som president 31. desember 2014.[18]
Qāʾid as-Sibsī ble født i Sidi Bu Saʾid som en del av den beylikske, jordbruksbaserte makhzen-eliten.[trenger referanse] Han var oldebarnet til Ismaʾil Qaʾid as-Sibsi, en mamelukk som ledet tunisiske korsarer på Sardinia på begynnelsen av det nittende århundre som ble oppdratt sammen med beylik-familien og som senere ble et viktig medlem av beylik-administrasjonen.[trenger referanse]
Han studerte juss i Paris ved Tunis-avdelingen, hvor han begynte sin karriere med forsvaret av Néo-Destour-aktivister.[trenger referanse]
Etter Tunisia ble uavhengig i 1956 jobbet han for Habib Bourguiba som rådgiver. Fra 1957 til 1971 holdt han diverse stillinger, som direktør for den regionale administrasjonen, direktørgeneral for Sûreté nationale, innenriksminister, statsministerens delegatminister, forsvarsminister og ambassadør i Paris. I 1971 og 1972 ønsket han å fremme mer demokrati i Tunisia,[trenger referanse] og trakk seg fra sin stilling. I april 1981 kom han tilbake til regjeringen til Mohammed Mzali som utenriksminister, en stilling han holdt til 1986.
I 1987 ble han utnevnt til ambassadør til Tyskland. Mellom 1990 og 1991 var han president for representantenes kammer. Hans parlamentariske mandat endte i 1994.
27. februar 2011 ble han Tunisias statsminister etter at Mohamed Ghannouchi måtte tre av under press fra sjasminrevolusjonen. I oktober 2011 ble det sagt at han var en av tre nominerte til stillingen som president, sammen med Mustafa bin Ja‘far og al-Munsef al-Marzuqi.
I 2014 stilte han som kandidat i presidentvalget.[19]
Han døde den 25. juli 2019, etter å ha vært innlagt på sykehus siden slutten av juni samme år.[17]