Akselblad
I dag ønsker vi å fordype oss i den fascinerende verdenen til Akselblad. Uansett hvilken tilnærming vi gir den, har Akselblad alltid vekket interesse og nysgjerrighet i menneskeheten. Enten som studieemne, som historisk figur eller som inspirasjon for kreativitet, har Akselblad satt sitt preg på verden på ufattelige måter. Gjennom historien har den vært gjenstand for debatt, analyse og beundring, og blitt ansett som et referansepunkt i ulike sammenhenger. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Akselblad, og prøve å belyse dens betydning og innvirkning på ulike aspekter av menneskelivet.
Akselblad (stipula) er bladfliker eller små bladlignende strukturer som sitter på bladstengelen der bladstilken er festa til stengelen. De kan også kalles biblad eller øreblad.[1][2][3] Selv om det vanligvis er to akselblad ved hvert bladfeste kan det være bare ett. Akselbladenes utforming varierer mye hos ulike taksa,[a 1] fra ganske store bladlignende strukturer til hår, torner, kjertler eller små skjell. I rosefamilien, erteblomstfamilien og pilefamilien er det veldig vanlig at artene har akselblader.
Galleri
-
Kjertelforma akselblad hos Euphorbia pteroneura, vortemelkfamilien -
Tornelignende akselblad hos Prosopis pallida, Mimosafamilien -
Sammvokste bladlignende akselblad hos en marikåpe Alchemilla mollis -
Bladlignende akselblad hos kanelrose Rosa canina -
Kjertelhårforma akselblad hos Jatropha spicata, vortemelkfamilien -
Akselblad beskytter unge blader hos agnbøk -
Akselblad (en. stipule)
.png)
Fotnoter
- ^ Taksa er flertall av «takson», et vanlig ord for artsgrupper innen biologien.
Referanser