Ahmed Bouchikhi

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Ahmed Bouchikhi, som for tiden har skapt stor interesse. Ahmed Bouchikhi er et tema som har fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, på grunn av dets relevans og gjennomslagskraft på ulike områder. På denne måten vil betydningen av Ahmed Bouchikhi bli utforsket i dybden, så vel som dens implikasjoner og mulige løsninger. Likeledes vil det presenteres ulike tilnærminger og perspektiver som vil gjøre det mulig for leseren å bedre forstå omfanget av Ahmed Bouchikhi og dets innflytelse på dagens samfunn.

Ahmed Bouchikhi
Født13. apr. 1943Rediger på Wikidata
Hennaya (Frankrike)[1]
Død21. juli 1973[2]Rediger på Wikidata (30 år)
Lillehammer (Norge)[2]
BeskjeftigelseServitør Rediger på Wikidata
SøskenChico Bouchikhi[3]
NasjonalitetMarokko
Frankrike (–1962)

Ahmed Bouchikhi (1943–1973) var en marokkansk statsborger, opprinnelig fra Algerie, som arbeidet som kelner på Lillehammer i Norge. Han ble drept av israelske agenter som trodde Bouchikhi var en palestinsk terrorleder.[4]

Bakgrunn

Bouchiki ble født 13. april 1943 i Hennaya, Fransk Algerie.[5] Han flyttet fire år gammel til Marseille i Frankrike, sammen med foreldrene. 17 år gammel deltok han i Algeries frigjøringskrig mot Frankrike. Han kom til Norge første gang i 1965 med algerisk pass. Året etter kom han til Norge med marokkansk pass og bodde deretter i landet.[6]

Drept på Lillehammer

Den 21. juli 1973 ble han skutt og drept av israelske etterretningsagenter fra Mossad på åpen gate på Lillehammer. Israelerne trodde han egentlig var Ali Hassan Salameh, operasjonssjef og etterretningssjef i Fatah – og som angivelig hadde en forbindelse til planleggingen av München-massakren i 1972. Drapet på Bouchikhi ble kjent som Lillehammer-saken, og seks israelere ble arrestert og fem av dem dømt for drapet.[7] Agenten Dan Ærbel fortalte til NRK at de visste at de drepte feil mann. [8]

Bouchikhi var gift med en norsk kvinne, og etterlot seg en sønn og en datter. Han ble gravlagt i Marokko.[9][6]

22 år senere, i 1996, betalte Israel erstatning til de etterlatte, men påtok seg ikke ansvar for drapet.[10]

Bouchikhis bror, Chico Bouchikhi[11] er kjent som medgrunnlegger av pop-gruppen Gipsy Kings og har etter drapet på broren engasjert seg i fredsarbeid blant annet i Midtøsten og blitt utnevnt til UNESCO special envoy for peace.[12] Ved feiringen av Oslo-avtalen spilte Chico for og hilste på Yassir Arafat og Shimon Peres. Peres, Arafat og arrangørene visste ikke at Bouchikis bror var et offer i striden mellom Israel og palestinerne.[13] Chico har argumentert mot boikott av Israel og mener det ikke er produktivt.[11]

Referanser

  1. ^ www.regjeringen.no
  2. ^ a b www.theguardian.com
  3. ^ www.independent.co.uk
  4. ^ Mellgren, Doug (2. mars 2000). «Norway solves riddle of Mossad killing». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 1. februar 2024. 
  5. ^ politidepartementet, Justis-og (1. mars 2000). «NOU 2000: 6». 012001-020002. Besøkt 1. februar 2024. 
  6. ^ a b Norgesrevyen. Faktum Forlag. 1974. s. 298. 
  7. ^ Lillehammer-saken, NOU 2000:6, sammendrag Justis- og beredskapsdepartementet, hentt 22. august 2012
  8. ^ Hercz, Roger (21. juli 2023). «– Vi visste at vi drepte feil mann». NRK. Besøkt 21. juli 2023. 
  9. ^ «HER ER BOUCHIKIs BRØDRE Snakker for første gang om Lillehammer-drapet». Dagbladet. 7. januar 1996. «Foreldrene fikk utlevert liket. Ahmed Bouchiki ble begravet i Marokko, der familien kom fra.» 
  10. ^ The New York Times: «World News Briefs;Israelis to Compensate Family of Slain Waiter» besøkt 20. januar 2009
  11. ^ a b «Gypsy Kings star Chico defies Israel boycott despite Mossad». The Independent (på engelsk). 9. oktober 2014. Besøkt 1. februar 2024. «However the music stopped when his elder brother was assassinated by agents from Mossad in a case of mistaken identity. Despite the anger he retains over the bereavement, Bouchikhi has now urged fellow musicians to shun growing calls for a cultural boycott of Israel.» 
  12. ^ CHICO BOUCHIKHI NAMED UNESCO SPECIAL ENVOY FOR PEACE Unesco.org, hentet 22. august 2012
  13. ^ Aftenposten, 7. januar 1996, s. 4.