Ahlefeldt

I dagens verden er Ahlefeldt et tema som skaper stor interesse og debatt på ulike områder. I årevis har Ahlefeldt vært en kilde til fascinasjon og studier. For øyeblikket har viktigheten av Ahlefeldt fått en ny rolle på grunn av nyere fremskritt og funn på dette feltet. Enten fra et vitenskapelig, sosialt, teknologisk eller kulturelt perspektiv, er Ahlefeldt et tema som fortsetter å vekke nysgjerrighet og generere flere spørsmål. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de ulike fasettene og aspektene knyttet til Ahlefeldt, med sikte på å gi en omfattende og berikende visjon av dette temaet som er så relevant i dag.

Ahlefeldternes middelalderlige slektsvåpen er delt på langs og viser en ørneflukt fast på delingen og to røde bjelker. Hjelmtegnet er en hvit hund med rødt halsbånd sittende på en rød pute med gullkvaster.

Ahlefeldt er en gammel holstensk adelsslekt, som har spilt en viktig rolle i Danmarks og Slesvigs historie.[1]

Frederik Ahlefeldt (død 1686) ble i 1665 tysk riksgreve og i 1672 dansk lensgreve, og ervervet grevskapet Langeland. Hans oldebarn grev Christian arvet grevskapet Laurvig (Larvik) i Norge, og fikk i 1785 kongelig bevilling til å føre tittelen greve av Ahlefeldt-Laurvigen.[2]

Geheimeråd Burchard Ahlefeldt til Eskilsmark fikk 1672 patent som dansk greve, og slekten samlet store besittelser: Olpenæs (ved Kappel), Ludvigsborg (på halvøya Svans), Königsförde-Lindau (ved Ejderkanalen), grevskapet Langeland med Tranekær Slot, stamhusene Ahlefeldt (Broløkke) og Lundsgaard, baroneti Lehn, stamhuset Egeskov, herregårdene Eriksholm, Fjellebro, Hjortholm, Møllerup, Skovsbo og Ulstrup Slot.

Referanser

  1. ^ Ahlefeldt, Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Besøkt 28. desember 2015
  2. ^ Ahlefeldt-Laurvig, Store norske leksikon. Besøkt 28. desember 2015 Arkivert 7. januar 2016 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker