I denne artikkelen skal vi fordype oss i temaet Afshan Rafiq, og analysere dets ulike aspekter og konsekvenser i dagens samfunn. Afshan Rafiq har vært gjenstand for debatt og kontrovers i nyere tid, og vakt interesse blant forskere, akademikere og borgere. Gjennom de neste linjene vil vi utforske dens opprinnelse, evolusjon og innflytelse på forskjellige områder, så vel som mulige implikasjoner det har for fremtiden. Fra sin opprinnelse til i dag har Afshan Rafiq spilt en grunnleggende rolle i å forme den verden vi kjenner, og det er viktig å forstå omfanget og konsekvensene for å kunne adressere den på riktig måte.
Afshan Rafiq | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 25. feb. 1975[1][2]![]() Oslo[1] | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo[1] | ||
Ektefelle | Aamir J. Sheikh | ||
Parti | Høyre[1] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Stortingsrepresentant | |||
1. oktober 2001–30. september 2005 | |||
Valgkrets | Oslo | ||
Afshan Rafiq (født 25. februar 1975 i Oslo) er en norsk politiker (H). Hun var innvalgt på Stortinget fra Oslo 2001–2005, og var Norges første faste stortingsrepresentant med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn.[3]
Hun er datter av sporveisansatt Mohammed Rafiq (1947–) og lærer Khajasta Khatoon (1945–), begge pakistanske innvandrere. Afshan Rafiq er fra 2003 gift med forretningsmann og Høyre-politiker Aamir J. Sheikh.[4] Giftermålet fikk oppmerksomhet i media på grunn av motstand fra Sheikhs familie.
Rafiq har studiekompetanse fra Grefsen videregående skole fra 1994, og er cand.mag. med sosiologi, kriminologi og mellomfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo fra 1999.[5] Hun har påbegynte studier i medisin fra samme universitet.[6] Som barn gikk hun også ett år på grunnskole i Pakistan, og er tospråklig med norsk og urdu.[6][7] Hun var vikarlærer ved Grefsen og Kjelsås skoler 1995–1997.
Rafiq meldte seg inn i Unge Høyre i 1992.[6] Hun var 1. nestleder i Sentrum Unge Høyre 1992–1995, ansatt i Oslo Høyre som valgkampsekretær i 1995, 1999 og 2001 samt medlem av Oslo bystyre 1995–2001. Hun var Oslos første kvinnelige bystyrerepresentant av pakistansk herkomst da hun ble innvalgt som 20-åring.[8] Allerede i 1996 var hun på tale som kandidat til Stortinget.[9][10] Rafiq var innvalgt på Stortinget fra Oslo 2001–2005 og ble således Norges første faste stortingsrepresentant med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Athar Ali og Shahbaz Tariq hadde tidligere møtt som vararepresentanter. Med dette ble hun også den første innvandrerkvinnen. I denne perioden var hun medlem av Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomité. Siden 2005 har hun vært vararepresentant til Stortinget.
Hun har deltatt i flere utvalg knyttet til innvandringsspørsmål. Av hennes mange offentlige verv kan også nevnes dommer i Oslo forliksråd fra 2008, medlem av Kringkastningsrådet fra 2010, styremedlem ved Wergelandsenteret fra 2010, styremedlem i Akershus universitetssykehus HF fra 2012 og styremedlem i Sunnaas sykehus HF fra 2012.
I 2008 ga Afshan Rafiq i samarbeid med journalisten Bente Bakken ut boken Utfordringer og muligheter på CappelenDamm forlag. I boken fortalte hun om sin egen bakgrunn og vei inn i politikken, og redegjorde for sitt politiske syn på saker som integrering og tvangsekteskap.[11][12][13][14]