Adjuvant
I dagens verden er Adjuvant et tema som har fått enestående relevans. Enten det er på den vitenskapelige, sosiale, politiske eller kulturelle sfæren, har Adjuvant blitt et interessepunkt og konstant debatt. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Adjuvant fått nye dimensjoner og utfordringer, og påvirket livene til millioner av mennesker rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Adjuvant, fra dens opprinnelse til dens innflytelse på dagens samfunn. Vi vil analysere betydningen i den nåværende konteksten og reflektere over fremtiden.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Adjuvant (også adjuvans) (fra latin; adjuvare; hjelpe, støtte) betegner en substans, oftest farmakologisk eller immunologisk, som modifiserer og forsterker effekten av andre substanser (f.eks virkesoff i vaksiner), mens et adjuvant i seg selv har få, om noen, direkte virkning gitt alene.
Forskjellige typer adjuvanter inkluderer:
- Farmasøytisk adjuvant
- Immunologisk adjuvant
- Hormonadjuvant
- Sprøytemiddeladjuvant (landbruk)
På norsk brukes adjektivet adjuvant innen medisin om en forsterkende eller kompletterende terapi. Adjuvant terapi er da en behandling som kommer i tillegg til hovedbehandlingen. Et eksempel på adjuvant terapi kan være bruk av Tamoxifen i forbindelse med brystkreft.
Det er forsket lite på adjuvanter i mat, næringsmidler og miljø, men man kjenner til eller mistenker at forskjellige substanser kan ha adjuvant effekt i forhold til f.eks anlegg for atopisk sykdom. Eksempler på dette kan være dieseloljeprodukter og utslipp av forbrente dieselprodukter, tobakksrøyking og tobakksrøyk.