Adjø
I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Adjø på det moderne samfunnet. Siden fremveksten har Adjø fanget oppmerksomheten og interessen til en rekke mennesker rundt om i verden, og skapt debatt og refleksjon om dens innflytelse på forskjellige områder av dagliglivet. Gjennom denne analysen vil vi undersøke dens konsekvenser for kultur, økonomi, politikk og teknologi, for bedre å forstå dens betydning og relevans i dag. På samme måte vil vi analysere hvordan Adjø har utviklet seg over tid, tilpasset seg sosiale transformasjoner og bidratt til endring og innovasjon i ulike samfunnssfærer.
Adjø er en vanlig avskjedshilsen som stammer fra det franske ordet adieu, som egentlig er à Dieu, «til Gud», som igjen stammer fra latin Deus.[1] Ordet er grammatisk en interjeksjon.
-
Adieu (1800-tallet) av Louis Janmot. -
A Married Sailor's Adieu (ca. 1800) av Julius Caesar Ibbetson. -
Kort med nyttårsforsett fra rundt 1909 som bruker «adieu» for å ta avskjed med dårlige vaner: «To Gossip, Slang and Cuss words / I'll bid a last "Adieu"». -
Adieu (1901) av Edmund Blair Leighton. -
«Adieu, Cocottes» (1903) av Jules-Alexandre Grün.
Se også
- Adjø, en sang fremført av både Anita Thallaug og Beate Brevik i Melodi Grand Prix 1963 hvor de fikk en 5.-plass blant fem deltagere.
- Adieu, en sang fremført av Anita Skorgan og Jahn Teigen i Melodi Grand Prix 1982, hvor de vant, og gikk videre til den Eurovision Song Contest 1982 hvor de ble nr 12 av 18 deltagere.
- Adjø, farvel en svensk skillingsvise (originaltittel «Adjö, farväl») fra ca. 1800.
- Adjø solidaritet, en norsk film fra 1985 av Wam og Vennerød.
- Adjø Las Vegas, (engelsk originaltittel Leaving Las Vegas) er en amerikansk romantisk dramafilm fra 1995.
- Adjø Kreativitet – 30 år med slurv er et samlealbum med bandet Gartnerlosjen fra 2003.
Referanser
- ^ oppslagsord Adjø i Caprona Norsk etymologisk ordbok: tematisk ordnet ISBN 9788248910541