Absolutt størrelsesklasse

I dagens verden har Absolutt størrelsesklasse blitt et tema av allmenn interesse som går på tvers av ulike samfunnsområder. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på populærkulturen, har Absolutt størrelsesklasse fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Absolutt størrelsesklasse, analysere dens historiske betydning, dens samtidige implikasjoner og dens fremtidige projeksjon. Gjennom ulike perspektiver og informasjonskilder har vi som mål å belyse dette emnet og gi leseren en bred og allsidig visjon for å forstå dens relevans i dag.

Absolutt størrelsesklasse brukes i astronomien til å klassifisere stjernene etter lysstyrke. En stjernes absolutte størrelsesklasse er et tall , som kan beregnes når en kjenner stjernens tilsynelatende størrelsesklasse og hvor langt borte den er. Dersom dens avstand fra solsystemet uttrykt i parsecs er , så er sammenhengen mellom absolutt og tilsynelatende størrelsesklasse gitt ved formelen:

der står for logaritmen med grunntall 10.

Grunnen til at logaritmen opptrer, er at størrelseklassebegrepet ikke direkte uttrykker lysstyrken i Watt, men forholder seg til denne via en logaritmisk skala, slik at størrelsesklasseskalaen mest mulig skal følge loven om hvordan øyet naturlig vurderer synsinntrykk av forskjellig styrke.

En stjernes absolutte størrelsesklasse er intet annet enn det dens tilsynelatende størrelsesklasse ville ha vært, dersom den ble observert fra en standard avstand på 10 parsec.

Andre norske betegnelser for absolutt størrelsesklasse er absolutt størrelse, og absolutt lysstyrke. På fransk heter det «magnitude absolue», på tysk «absolute Helligkeit», på engelsk «absolute magnitude» og på nederlandsk «absolute helderheid».

Eksempel

Polarstjernen har tilsynelatende størrelsesklasse 2,m12 og dens avstand fra solsystemet er 460 lysår, som er 141 parsec. Dens absolutte størrelsesklasse blir da , dvs. −3,m6.

Se også