I dagens verden har Abenomask blitt et tema for konstant og høyst relevant debatt på ulike områder. Enten det er innen politikk, samfunn, teknologi eller et hvilket som helst annet felt, har Abenomask skapt stor interesse og har vært gjenstand for flere studier og forskning. Dens innvirkning på dagliglivet og utviklingen av ulike områder er ubestridelig, og det er derfor det er viktig å analysere implikasjonene og konsekvensene grundig. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger til Abenomask, med sikte på å bedre forstå dens innflytelse og rekkevidde i dag.
Abenomask-pakke
Abenomask (Abe-No-Mask, abenomaske, アベノマスク) er et japansk politisk ord formet etter statsminister Shinzo Abes navn[1]. Ordet ble benyttet to betydninger i Japan[2][3][4][5]:
Den japanske regjerings beslutning om å gi hver japansk husstand gjenbruksmunnbind (Denne beslutningen var del av landets tiltak ved utbruddet av COVID-19).
Selve munnbindet som ble fordelt i henhold til beslutningen.
Lignende beslutninger i andre land
Abenomaske-lignende tiltak ble også iverksatt i andre deler av verden, som i Spania[6] og i USA[7] etc.
Referanser
^Shinzo Abe er den 90., 96., 97., og 98. av Japans statsministre. Han er kjent for den sin økonomiske politikk, som fikk tilnavnet Abenomics. Statsminister Shinzo Abes navn blir ofte benyttet for å danne politiske nyord, slanguttrykk, på japansk.