I dagens verden er Aasivissuit–Nipisat fortsatt et aktuelt tema og av stor interesse for mange mennesker. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin relevans i historien, sin innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i det profesjonelle feltet, fortsetter Aasivissuit–Nipisat å være gjenstand for studier og debatt i ulike settinger. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Aasivissuit–Nipisat, analysere dens utvikling over tid, dens innflytelse på forskjellige områder og perspektivene vi har på dens fremtid. Gjennom en helhetlig tilnærming søker den å tilby et fullstendig og oppdatert syn på Aasivissuit–Nipisat, noe som gir leseren mulighet til å få en større forståelse og verdsettelse av dette emnet.
Aasivissuit–Nipisat, inuittisk jaktområde mellom innlandsis og hav | |||
---|---|---|---|
![]() ![]() | |||
Land | ![]() | ||
Sted | Qeqqata | ||
Innskrevet | 2018 | ||
Kriterium | KULTUR (V) | ||
Se også | Verdensarvsteder i Norden | ||
Referanse | UNESCO nr. 1557 | ||
Jaktområdet Aasivissuit–Nipisat er et verdensarvsted i Qeqqata kommune på Grønland. Det omfatter et område fra innlandsisen i øst og ut til fjord og øyer i havet i vest. Verdensarvområdet omfatter forhistoriske boplasser og kulturminner som strekker seg 4500 år tilbake.[1]
Aasivissuit–Nipisat strekker seg som et opp til 20 km bredt belte i en lengde på rundt 235 km fra innlandsisen i øst og vestover til Ikertooq fjord og Davisstredet.[2] Sarfannguaq ligger i verdensarvområdet.
Verdensarvstedet ligger rett nord for polarsirkelen i et av de største isfrie områdene på Grønland og har navn etter sommerleiren Aasivissuit og øya Nipisat, helt i vest sør for Sisimiut. Det har vært jaktet reinsdyr i dette kulturlandskapet fra 2500 f.Kr. og fram til i dag.[2] Verdensarven omfatter boplasser, varder, depoter, stier og graver. Ved sommerleiren Aasivissuit ble det drevet reinsdyrjakt. Stedet har lange rekker av steinvarder som ble brukt i jakten. Reinsdyr ble også jaktet fra kajakk i innsjøen Aasivissuit Tasiat. På Nipisat finnes det et 4000 år gammelt paleo-inuittisk bosted som er blant de best undersøkte i landet.[2]
Området ble nominert til verdensarvstatus som Aasivissuit – Nipisat, Sermersuup imallu akornani Inuit Piniariartarfiat (dansk: Aasivissuit – Nipisat, Inuit jagtområde mellem indlandsis og hav). Verdensarvstatus ble vedtatt i 2018.[3]
Aasivissuit–Nipisat ble Grønlands tredje verdensarvsted. Fra før fantes Kujataas kulturlandskap med nordisk og inuittisk historie på Sørgrønland (vedtatt 2017) og Ilulissatfjorden på Vestgrønland (vedtatt 2004).