I våre dager er 856 Backlunda et tema av stor betydning som skaper stor interesse i samfunnet. Siden sin opprinnelse har 856 Backlunda vært gjenstand for studier og debatt, og trukket oppmerksomheten til spesialister, forskere og personer som er interessert i å forstå implikasjonene og konsekvenser. Etter hvert som tiden går, har 856 Backlunda utviklet seg og tilpasset seg endringer i miljøet, og alltid vært tilstede på den offentlige agendaen. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til 856 Backlunda, og analysere dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen.
856 Backlunda | |||
---|---|---|---|
Oppdagelse | |||
Oppdaget av | Sergej Beljavskij | ||
Oppdaget | 3. april 1916 | ||
Oppdaget fra | Simeiz-observatoriet | ||
Overgangsnavn | 1916 S30, 1955 PB, 1955 QO1, 1958 LA, 1959 SQ, 1962 MA, A908 CB, A916 GQ | ||
Oppkalt etter | Johan Oskar Backlund | ||
Objekttype | asteroide | ||
Gruppe | asteroidebeltet | ||
Baneegenskaper Epoke 2454600,5 JD (14. mai 2008) | |||
Moderlegeme | solen | ||
Aphelium | 407,842 mill. km (2,726 AE) | ||
Perihelium | 321,136 mill. km (2,147 AE) | ||
Store halvakse | 364,489 mill. km (2,436 AE) | ||
Eksentrisitet | 0,119 | ||
Omløpstid | 1389,110 d (3,80 år) | ||
Midlere anomali | 75,812° | ||
Inklinasjon | 14,314° | ||
Lengden til oppstigende knute | 125,606° | ||
Perihelargument | 73,853° | ||
Fysiske egenskaper | |||
Rotasjonsperiode | 12,080 t | ||
Spektralklasse | C (SMASS) | ||
Absolutt størrelsesklasse (MV) | 10,93 | ||
Kilder | |||
JPL-id | lenke | ||
856 Backlunda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget den 3. april 1916 av Sergej Beljavskij fra Simeiz-observatoriet på Krimhalvøya. Den er oppkalt etter den svensk-russiske astronomen Johan Oskar Backlund. 856 Backlunda er en C-type asteroide. Den er 45 km i diameter, har en rotasjonsperiode på 12.1 timer og bruker 3 år og 10 måneder (1.389 dager) rundt solen.