I denne artikkelen vil vi utforske betydningen av 5 loddrett i dagens samfunn. Fra dens relevans i akademia til dens innvirkning på hverdagen, spiller 5 loddrett en grunnleggende rolle i vår forståelse av verden rundt oss. Gjennom en detaljert analyse vil vi undersøke de forskjellige aspektene og dimensjonene til 5 loddrett, fra dens historiske opprinnelse til dens nåværende anvendelser. På samme måte vil vi vurdere de ulike perspektivene og tilnærmingene som har dukket opp rundt 5 loddrett, og dermed berike vår overordnede forståelse av dette emnet. Denne artikkelen søker å fordype seg i relevansen og betydningen av 5 loddrett i vårt nåværende samfunn, og tilbyr en panoramautsikt som lar leseren forstå betydningen og omfanget i ulike sammenhenger.
5 loddrett | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Lengde | 91 min. | ||
Bak kamera | |||
Regi | Nils-Reinhardt Christensen | ||
Produsent | Jack Hald | ||
Manusforfatter | Nils-Reinhardt Christensen og Henki Kolstad | ||
Musikk | Egil Monn-Iversen | ||
Sjeffotograf | Sverre Bergli, med Frank Menskau (lys) og Arne Holm (lyd) | ||
Prod.selskap | Concord Film A/S | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb · Norsk Filmografi |
5 loddrett er en norsk filmkomedie fra 1959 med regi og manus av Nils-Reinhardt Christensen etter en idé av Lillebil Kjellén.
Filmen ble innspilt i filmstudioene på Jar.[1]
Knut Jespersen (spilt av Henki Kolstad) er sjef for et plateselskap. Han vil være herre på by'n, og en kveld møter han den forføreriske nattklubbsangerinnen Anita Daae (Ingerid Vardund). Kona Randi (Nanna Stenersen) søker råd hos arkitekten Hans Falkenberg (Knut M. Hansson), og for å vinne mannen tilbake bestemmer hun seg for å forandre seg.
I scenen der Anita Daae møter Knut Jespersen for første gang bar Ingerid Vardund et kostyme laget av den norske motedesigneren William Jensen. Sverre Wilberg fikk sin debut på filmlerretet i denne filmen. Rollene som de to eldste barna i Jespersen-familien ble spilt av Trulte Heide Steen og Jon Heggedal, som begge var teaterskoleelever da filmen ble spilt inn.
Etter premieren på Saga kino fikk filmen terningkast fire av en av anmelderne.[2] I vurderingen fant anmelderen temaet (hustru over oppvaskbaljen og ungestrevet) litt avleggs: «...Det er vel ellers et problem som kommer til å forsvinne med neste generasjon når for alvor våre styrendes velferdspolitikk har drevet samtlige ektehustruer ut i arbeidslivet.» Da filmen ble sendt på NRK fjernsyn i 1974 trakk man paralleller til filmen Støv på hjernen, som også var fra 1959.[3]