5-krone
I dagens verden har 5-krone fått stor relevans i ulike samfunnssfærer. Enten på grunn av dens innvirkning på popkulturen, dens innflytelse på politikken, dens relevans i historien eller dens betydning for teknologisk utvikling, har 5-krone blitt et tema med stor interesse. I denne artikkelen vil vi utforske betydningen og relevansen av 5-krone, samt dens innvirkning på ulike aspekter av det moderne liv. Fra dens opprinnelse til dens innflytelse på nåtiden vil vi analysere hvordan 5-krone har formet vår oppfatning og vår måte å samhandle med verden rundt oss på.
| 5-krone (Norge) | |
|---|---|
| Valør: | 5 kroner |
| Vekt: | 7,85 g |
| Diameter: | 26,0 mm |
| Tykkelse: | 2,0 mm |
| Kant: | Riflet |
| Materiale: | 75% Cu, 25% Ni |
| År preget: | 1998 |
| Katalog nummer: | |
| Forside | |
| |
| Design: | St. Olavsordenens storkorskjede med ordenstegn |
| Designer: | Ingrid Austlid Rise |
| Bakside | |
| |
| Design: | Ornamentikk inspirert av akantusplantens blader |
| Designer: | Ingrid Austlid Rise |
5-krone er en norsk mynt, som er blitt preget i kobbernikkel siden 1963. Mynten avløste 5-krone seddelen som ble utgitt av Norges Bank i perioden 1874–1963.
5-kronemynten er kommet i fire forskjellige utgaver, i tillegg til jubileumsmynter. Den nåværende 5-kronemynten ble først utgitt 15. september 1998. Formgiver var Ingrid Austlid Rise som også var formgiver for 1-kronen.
Femkronemynter under den skandinaviske myntunion (1874-1924)
I 1873 forhandlet Norge, Sverige og Danmark frem den skandinaviske myntunion basert på gullstandarden. Sverige og Danmark vedtok myntunionen, mens Stortinget stemte nei til at Norge skulle slutte seg til. Etter at stortinget hadde stemt nei vedtok de en halvveis gjennomføring med speciedaler og gullstandart. Denne ble tilpasset myntunionen ved at en speciedaler ble delt inn i fire kroner som igjen ble delt inn i 30 skilling og 100 øre. At myntene hadde to valører i perioden var altså ikke et resultat av man ønsket å lette overgangen slik enkelte tror. Ved lov om pengevesenet av 17. april 1875 fant stortinget ut at man likevel skulle slutte seg til myntunionen og de tidligere myntenhetene speciedaler og skilling ble erstattet med en krone som ble inndelt i 100 øre. Mynter fra de tre landene hadde samme navn, vekt og størrelse, og samme renhet i henholdsvis sølv og gull. Mynter som ble preget i ét land, var derfor gyldig betalingsmiddel i alle tre. Ved innføringen av myntunionen vedtok man å ha 1, 2, 10 og 20 kroners mynter og sedler i valørene 5, 10, 50 kroner og opp til 1000 kr. Det oppsto et hull ved at man ikke hadde en femkronesmynt. Derfor vedtok man et tillegg til konvensjonen i 1880 hvor de tre landene også fikk anledning til å lage femkronemynter i gull. Norge laget aldri slike femkronemynter, men det gjorde Sverige. De svenske femkronene var gyldige i Norge og i perioden sirkulerte det derfor femkronemynter i Norge selv om de ikke var norske.
Første utgave i kobbernikkel (1963-1973)
Antall preget
| År | Antall preget[1] |
|---|---|
| 1963 | 7 074 000 |
| 1964 | 7 346 000 |
| 1965 | 2 233 000 |
| 1966 | 2 502 000 |
| 1967 | 583 000 |
| 1968 | 1 813 400 |
| 1969 | 2 403 700 |
| 1970 | 202 300 |
| 1971 | 177 900 |
| 1972 | 2 280 704 |
| 1973 | 2 778 055 |
Andre utgave i kobbernikkel (1974-1988)
Antall preget
| År | Antall preget[1] |
|---|---|
| 1974 | 1 983 423 |
| 1975 | 2 946 442 |
| 1976 | 9 055 574 |
| 1977 | 4 629 600 |
| 1978 | 5 853 000 |
| 1979 | 6 818 000 |
| 1980 | 1 578 400 |
| 1981 | 1 104 800 |
| 1982 | 3 919 890 |
| 1983 | 2 932 260 |
| 1984 | 1 233 000 |
| 1985 | 1 399 600 |
| 1987 | 900 200 |
| 1988 | 865 200 |
Jubileumsmynter (1975-1997)
Antall preget
| År | Antall preget | Jubileum |
|---|---|---|
| 1975 | 1 191 813 | Kronemynten 100 år |
| 1975 | 1 222 827 | Utvandringen til Amerika |
| 1978 | 2 989 768 | Hæren 350 år |
| 1986 | 2 345 500 | Den Kongelige Mynt 300 år |
| 1991 | 532 008 | Norges Bank 175 år |
| 1995 | 500 000 | Norsk mynt 1000 år |
| 1995 | 500 000 | FN 50 år |
| 1996 | 1 381 909 | Fram-ferden 100 år |
| 1997 | 1 742 073 | Posten 350 år |
Tredje utgave i kobbernikkel (1992-1994)
Antall preget
| År | Antall preget[1] |
|---|---|
| 1992 | 500 027 |
| 1993 | 509 600 |
| 1994 | 2 112 000 |
Fjerde utgave i kobbernikkel (1998-)
Antall preget
| År | Antall preget[1] |
|---|---|
| 1998 | 47 701 000 |
| 1999 | 21 754 273 |
| 2000 | 9 691 387 |
| 2001 | 460 000 |
| 2002 | 3 618 000 |
| 2003 | 826 278 |
| 2004 | 502 550 |
| 2005 | 495 000 |
| 2006 | 509 000 |
| 2007 | 9 512 000 |
| 2008 | 5 502 000 |
| 2009 | 10 020 000 |
| 2012 | 1 010 000 |
| 2017 | 3 049 000 |
| 2025 | ? |
Prøvemynter
Før innførelsen av 5 kronemynten i 1963 ble det laget flere prøvemynter. Bl.a. en med motiv som 10 og 20 kroner 1910 og en med motiv som 2 kroner 1908-1917. Det ble også laget flere forskjellige prøvemynter med samme motiv som ble innført, men små forskjeller i vekt og utførelse. I 1970 ble det laget en prøvemynt som var forløperen til andre utgave i 1974.[2] Flere av disse prøvemyntene har kommet ut i privat eie og befinner seg nå i myntsamlinger.
Referanser
http://www.norges-bank.no/upload/sedler%20og%20mynter/sedler_mynter_statistikk.htm[død lenke]
- ^ a b c d Oslo Mynthandel A/S: Norges mynter perioden 1814–2009, vurderingsliste 2010, 40. utgave, Nordfrim Norge, Oslo, august 2009, ISBN 978-82-92933-05-3
- ^ Larsen: Oversikt over Norges mynter 1809-2010 inkludert varianter, prøvemynter og verdier: http://www.robin.no/~iaustrat/bibliotek/oversikt_over_norske_mynter_1809-2011_jklarsen.pdf[død lenke]