I denne artikkelen vil vi utforske temaet 4K-oppløsning grundig og analysere dets innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har 4K-oppløsning vært gjenstand for debatt og fascinasjon for både eksperter og fans. Opp gjennom historien har 4K-oppløsning spilt en avgjørende rolle i å danne meninger, ta beslutninger og forme ulike situasjoner. Gjennom en omfattende analyse vil vi forsøke å belyse kompleksiteten til 4K-oppløsning og undersøke dens innflytelse i ulike sammenhenger, fra det personlige til det globale nivået. Vi håper at denne artikkelen gir et berikende og stimulerende perspektiv på 4K-oppløsning, og inviterer leserne til å reflektere og gå dypere inn i dette fascinerende emnet.
4K-oppløsning (også kalt 4K2K, 4K) refererer til fjernsyn-, mobil- eller dataskjermer som har en horisontal skjermoppløsning på 4096 piksler.[1] Flere 4K-oppløsninger finnes innenfor digital-TV og digital kinematografi. På TV-er og forbrukselektronikk, er 4K Ultra-high-definition television (UHD) eller UHD-1 de dominerende 4K-standarder. Innenfor filmindustrien er Digital Cinema Initiatives (DCI) den dominerende 4K-standard. I 2015 økte markedsandelen for 4K fjernsyn betraktelig, ettersom prisene sank dramatisk i 2014[2] og 2015. I 2025 er det forventet at over halvparten av husholdningene i USA har et 4K-kapabelt TV (2160p), som vil ha en mye raskere adopsjonsrate enn vanlig HD (1080p).[3]
Andelen av solgte TV-er i Norge, som har 4K-oppløsning var 47 % i 2017 og 92 % i 2019.[4]