I dagens verden er 39/Smooth et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av dens historiske relevans, dens innvirkning på det moderne samfunnet eller dens innflytelse på populærkulturen, har 39/Smooth blitt et referansepunkt i ulike sfærer av dagliglivet. Fra fremveksten til i dag har 39/Smooth vært gjenstand for studier, debatt og beundring, noe som har gitt opphav til et bredt spekter av perspektiver og meninger om saken. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest fremtredende fasettene til 39/Smooth og dens betydning i den nåværende konteksten.
39/Smooth | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|
Format | Studioalbum | |||||
Artist, band | Green Day | |||||
Utgitt | April 1990 | |||||
Innspilt | 29. desember 1989– 2. januar 1990 | |||||
Sjanger | punk rock | |||||
Lengde | 00:31:13 | |||||
Lengde | 31:13 | |||||
Språk | Engelsk | |||||
Plateselskap | Lookout! | |||||
Låtskriver(e) | Billie Joe Armstrong | |||||
Produsent(er) | Andy Ernst, Green Day | |||||
Anmeldelse(r) | ||||||
Plass i kronologi | ||||||
|
39/Smooth er debutalbumet til det amerikanske punkrockbandet Green Day utgitt april 1990 av det uavhengige plateselskapet Lookout! Records. Albumet ble senere re-lansert i 1991 under navnet 1,039/Smoothed Out Slappy Hours, og inkluderte også sangene fra EPene 1,000 Hours og Slappy.[1]
39/Smooth ble i begynnelsen dårlig mottatt. Selv om det ikke var veldig godt kjent da det ble lansert, ga de fleste kritikere dette albumet en gjennomsnittlig rating. Det synes å være det minst populære albumet av Green Day – fans av bandet vil si at det ikke er deres beste, og at det er veldig «bleikt» og bandet har åpenbart ikke brukt mye arbeid på det. Albumet skal angivelig ha blitt spilt inn på 22 timer. På rateyourmusic.com[2], har albumet en snittkarakter på 3,16 basert på 766 tilbakemeldinger. Allmusic gir albumet 3, og sier «1,039/Smoothed Out Slappy Hours er i utgangspunktet ikke noe bra album. Men det er heller ikke noe dårlig album på noen måte, og med litt finpussing, kunne det meste uproblematisk vært overført til album som Dookie, Insomniac og Nimrod uten at noen ville blunket med så mye som et øyelokk.»[3]