I denne artikkelen vil vi gå i dybden med temaet 22. juli-senteret, som har skapt stor interesse og debatt på ulike områder. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi undersøke hvordan 22. juli-senteret har påvirket livene våre og samfunnet for øvrig. Med en flerfaglig tilnærming vil vi analysere ulike aspekter knyttet til 22. juli-senteret, fra dens innflytelse i populærkulturen til dens betydning i det vitenskapelige feltet. Gjennom denne artikkelen søker vi å gi en omfattende og berikende visjon av 22. juli-senteret, med sikte på å utvide kunnskap og generere dype refleksjoner rundt dette spennende temaet.
22. juli-senteret er et norsk statlig læringssenter som formidler minne og kunnskap om terrorangrepet 22. juli 2011. Senteret åpnet 22. juli 2015 i første etasje i H-blokken i Regjeringskvartalet, og hadde sin siste åpningsdag 31. juli 2019 i disse lokalene.[1]
I januar 2015 inngikk Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet en samarbeidsavtale med Kommunal- og moderniseringsdepartementet om etableringen av et informasjonssenter om 22. juli 2011 i regjeringskvartalet.[3] Førsteamanuensis Tor Einar Fagerland ved Institutt for historiske studier var prosjektleder og faglig ansvarlig. Arkitekt Atle Aas hadde ansvar for utforming og utstillingsarkitektur. Åshild Karevold, studieleder ved lærerutdanningen på HiNT og tidligere museumspedagog ved Falstadsenteret, utarbeidet tilhørende nettsted og undervisningressurser. Stipendiatene Ingeborg Hjorth og Line Gjermshusengen har hatt et særlig ansvar for kontakt med ofrenes etterlatte, og for å dokumentere utstillingsprosessen. Fra og med 1. juli 2019 er 22. juli-senteret en egen virksomhet underlagt Kunnskapsdepartementet.