I dagens verden har 199 Byblis blitt et tema for interesse og debatt for et bredt spekter av mennesker. Med sin økende relevans i samfunnet, fortsetter 199 Byblis å generere ulike meninger og perspektiver som påvirker individuelle og kollektive beslutninger. Enten på et personlig, faglig eller sosialt plan, har 199 Byblis en betydelig innflytelse på måten vi tenker og handler på. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til 199 Byblis og dens innvirkning på livene våre, samt implikasjonene dette har for fremtiden.
199 Byblis | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Oppdagelse | |||
Oppdaget av | Christian Heinrich Friedrich Peters | ||
Oppdaget | 9. juli 1879 | ||
Oppdaget fra | Litchfield-observatoriet | ||
Overgangsnavn | 1971 WB, A879 NA | ||
Oppkalt etter | Byblis | ||
Objekttype | asteroide | ||
Gruppe | asteroidebeltet | ||
Baneegenskaper Epoke 2454600,5 JD (14. mai 2008) | |||
Moderlegeme | solen | ||
Aphelium | 556,923 mill. km (3,723 AE) | ||
Perihelium | 393,478 mill. km (2,630 AE) | ||
Store halvakse | 475,200 mill. km (3,177 AE) | ||
Eksentrisitet | 0,172 | ||
Omløpstid | 2067,879 d (5,66 år) | ||
Midlere anomali | 283,075° | ||
Inklinasjon | 15,432° | ||
Lengden til oppstigende knute | 88,958° | ||
Perihelargument | 180,146° | ||
Fysiske egenskaper | |||
Rotasjonsperiode | 5,220 t | ||
Absolutt størrelsesklasse (MV) | 8,3 | ||
Kilder | |||
JPL-id | lenke | ||
199 Byblis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 9. juli 1879 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter Byblis fra gresk mytologi.