I denne artikkelen vil vi utforske i dybden alle fasettene knyttet til 1732 Høtten, adressere viktigheten i forskjellige sammenhenger og analysere dens mulige implikasjoner for våre daglige liv. Opp gjennom historien har 1732 Høtten spilt en avgjørende rolle i utviklingen av ulike disipliner, og relevansen diskuteres fortsatt i dag. Fra dens opprinnelse til dens utvikling i moderne tid, vil vi undersøke dens innflytelse på samfunn, kultur, vitenskap, teknologi og mange andre aspekter av våre daglige liv. Gjennom en tverrfaglig tilnærming tar vi sikte på å belyse de ulike aspektene som utgjør 1732 Høtten, fordype oss i implikasjonene og tilby en helhetlig visjon som lar oss forstå omfanget og relevansen i dag.
1732 Høtten - Marerittet har et postnummer | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Sjanger | Thriller | ||
Utgivelsesår | 1998 | ||
Prod.land | Norsk | ||
Lengde | 100 min. | ||
Språk | Norsk | ||
Bak kamera | |||
Regi | Karin Julsrud | ||
Produsent | Tom Remlov | ||
Manusforfatter | Kjetil Indregard Finn Gjerdrum | ||
Sjeffotograf | Philip Øgaard | ||
Klipp | Sophie Hesselberg | ||
Foran kamera | |||
Hovedrolle(r) | Reidar Sørensen | ||
Prod.selskap | Norsk Film as | ||
Premiere | 26. desember 1998 (Norge) 11. august 1999 (Video) | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb · Norsk Filmografi |
1732 Høtten er en norsk kriminal-thriller fra 1998, regissert av Karin Julsrud og med manus av Kjetil Indregard.
Kripos-etterforskeren Ramm reiser til det lille stedet Høtten, en bygd som ikke innbyr til nærmere bekjentskap. To brødre er meldt savnet, og stedets lensmann tror det kan ha forbindelse med det uoppklarte mordet på en 13 år gammel jente. Men så finner de den ene broren død i skogen, mens den andre fremdeles er sporløst forsvunnet. Ingen vet noe, ingen har sett noe, verken når det gjelder mordet eller gutten som har forsvunnet. Og lettere blir det ikke av at det eneste vitnet kan fortelle at det har sett engler, og det om natten. Etterforskningen tar imidlertid en ny vending når den savnede broren dukker opp i levende live. Nicholas Ramm derimot, blir aldri den samme igjen etter møtet med Høtten.
Filmen ble kun sett av 8500 på kino, mot et forventet besøkstall på 100 000.[1] Den ble raskt beskrevet som en flopp og ble tatt av programmet ved Oslo-kinoene etter fire uker.[2]
Den fikk heller ingen god mottakelse av anmelderne. Blant annet så gav VG den terningkast en,[3] mens Dagbladet og Aftenposten gav terningkast tre.[4]
Linn Skåber hadde sin debut som filmskuespiller i denne filmen, i en liten birolle.