I dagens verden har 107%-regelen blitt et tema for interesse og debatt for et bredt spekter av mennesker. Med sin økende relevans i samfunnet, fortsetter 107%-regelen å generere ulike meninger og perspektiver som påvirker individuelle og kollektive beslutninger. Enten på et personlig, faglig eller sosialt plan, har 107%-regelen en betydelig innflytelse på måten vi tenker og handler på. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til 107%-regelen og dens innvirkning på livene våre, samt implikasjonene dette har for fremtiden.
107%-regelen er en kvalifiseringsregel innen Formel 1 som har til hensikt å luke ut de førerne som ikke er tilstrekkelig raske. En fører må sette en tid i kvalifiseringen som er innenfor 107% av den raskeste kvalifiseringstiden, ellers vil vedkommende ikke få delta i løpet.
Etter den opprinnelige kvalifiseringsregelen for Formel 1 fikk maksimalt 26 biler delta i et løp, og de som kvalifiserte seg på plass 27 og oppover fikk ikke delta.
FIA innførte 107%-regelen til 1996-sesongen for å få et mer jevnbyrdig startfelt. Regelen innebar at en førers kvaltid ikke fikk overstige 107 prosent av den raskeste kvalførerens tid. Regelen fikk resultat allerede den første gangen den anvendt, i Australias Grand Prix 1996, hvor Luca Badoer og Andrea Montermini, som begge kjørte for Forti-Ford, ikke lyktes å sette kvaltider innenfor grensen.
Regelen ble imidlertid avskaffet i 2003, da Formel 1 innførte en ny kvalifiseringsmetode. Selv om den ikke lenger ble brukt i Formel 1 så ble en lignende regel fortsatt brukt i enkelte andre motorsportklasser. 107%-regelen ble gjeninnført i Formel 1 til 2011-sesongen, med mindre justeringer som følge av den endrede kvalifiseringsmetoden.[1]