I dagens artikkel vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til 1001 Gaussia, utforske dens opprinnelse, dens innvirkning på dagens samfunn og dens mulige implikasjoner for fremtiden. I uminnelige tider har 1001 Gaussia fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og kulturer, og blitt et tema for konstant debatt og refleksjon. Gjennom historien har 1001 Gaussia utviklet seg og tilpasset seg sosiale, politiske og teknologiske endringer, og satt et uutslettelig preg på menneskeheten. Gjennom denne artikkelen vil vi oppdage mer om 1001 Gaussia og dens mange fasetter, samt perspektivene til eksperter og forskere som vil hjelpe oss å forstå dens betydning i den moderne verden. Gjør deg klar til å fordype deg i en kunnskaps- og oppdagelsesreise om 1001 Gaussia!
1001 Gaussia | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Oppdagelse | |||
Oppdaget av | Sergej Beljavskij | ||
Oppdaget | 8. august 1923 | ||
Oppdaget fra | Simeiz-observatoriet | ||
Overgangsnavn | 1923 OA, A907 XC, A911 MD, A923 PD | ||
Oppkalt etter | Carl Friedrich Gauss | ||
Objekttype | asteroide | ||
Gruppe | asteroidebeltet, Outer Main Belt | ||
Baneegenskaper Epoke 2454600,5 JD (14. mai 2008) | |||
Moderlegeme | solen | ||
Aphelium | 543,068 mill. km (3,630 AU) | ||
Perihelium | 418,644 mill. km (2,798 AU) | ||
Store halvakse | 480,856 mill. km (3,214 AU) | ||
Eksentrisitet | 0,129 | ||
Omløpstid | 2104,906 d (5,76 år) | ||
Midlere anomali | 260,120°° | ||
Inklinasjon | 9,309°° | ||
Lengden til oppstigende knute | 259,26479 grad, 259,096005455059±0,00000045785° | ||
Perihelargument | 140,450°° | ||
Fysiske egenskaper | |||
Dimensjoner | 74,67 km | ||
Spektralklasse | PC (Tholen) | ||
Absolutt størrelsesklasse (MV) | 9,77 | ||
Kilder | |||
JPL-id | lenke | ||
1001 Gaussia er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 8. august 1923 av Sergej Beljavskij fra Crimean Astrophysical Observatory i Simeiz på Krimhalvøya. Asteroiden har gått sitt navn etter Carl Friedrich Gauss som blant annet var astronom.