Šiauliai
I dagens artikkel skal vi utforske Šiauliai, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene. Med fokus på Šiauliai vil vi analysere dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen, fra helse til teknologi. Når vi fordyper oss i dette emnet, vil vi dekke historien, dens nåværende applikasjoner og potensialet for fremtiden. Med intervjuer med Šiauliai-eksperter og analyse av relevante data, søker denne artikkelen å belyse et spesielt aspekt ved Šiauliai som ofte blir oversett. I tillegg vil vi utforske hvordan Šiauliai har utviklet seg over tid, og hvordan den fortsetter å endre verden vi lever i. Gjør deg klar for en spennende reise inn i Šiauliais verden.
| Šiauliai | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Litauen | ||||
| Fylke | Šiauliai fylke | ||||
| Postnummer | LT-76001 | ||||
| Retningsnummer | 41 | ||||
| Areal | 81,13 kvadratkilometer | ||||
| Befolkning | 104 300[1] (2023) | ||||
| Bef.tetthet | 1 285,59 innb./kvadratkilometer | ||||
| Høyde o.h. | 107 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
Posisjonskart   Šiauliai Šiauliai (Litauen) | |||||
 Šiauliai 55°55′41″N 23°19′00″Ø | |||||
.svg){kind=small}
Šiauliai (betyr «Skytterens by» og uttales «sjæolæi») er Litauens fjerde største by og ligger i den nordvestre del av landet.
Historie
Byens grunnleggelse regnes nå til 22. september 1236, samme dag som da Solslaget fant sted ikke langt fra Siauliai. I byen ligger en liten park med Skyttermonumentet til minne om slaget i 1236.
Den utviklet seg først som en militærpost for å forsvare området mot angrep fra Den tyske orden og Den liviske orden. Etter slaget ved Grunwald i 1410 opphørte plyndringstoktene. I 1445 ble det bygd en trekirke, som ble erstattet av en mursteinskirke i 1634 som fremdeles står i sentrum av byen i dag.
Šiauliai fikk magdeburgrettigheter i 1589. På 1500-tallet ble den det administrative senter i området, men på 1600- og 1700-tallet ble byen ødelagt av Den svenske syndfloden og byllepestepidemier.
Antoni Tyzenhaus (1733-1785) startet radikale økonomiske og urbane reformer etter et voldelig bondeopprør mot kronen i Nord-Litauen. Han bygde opp byen i klassisistisk stil. Byen ble etterhvert en velutviklet by og Stanisław August Poniatowski, konge av Den polsk-litauiske realunion stadfestet i 1791 på ny Šiauliai sine byretter og gav den et byvåpen.
Etter Polens delinger fikk Šiauliai et nytt byvåpen. Byen vokste og ble et viktig utdannings- og kultursenter. I 1836-1858 ble det bygd veier til Riga og Tilsit, i 1871 ble det bygd jernbanesamband til Liepāja og Romny. Šiauliai lå ved flere handelsruter og utviklet seg til en industriby. Alt i 1897 var den den tredje største byen i Litauen med om lag 16 000 innbyggere. Šiauliai var et senter for produksjon av lærprodukt. Chaim Frenkel eide den største lærfabrikken i Det russiske keiserdømme.
De to verdenskrigene ødela tilsammen 80 % av bygningsmassen i byen.
Ikke langt fra Siauliai ligger Korshøyden, to små koller med tilsammen omkring 150 000 store og mindre kors på. Korshøyden er et av de viktigste religiøse og kulturelle minnesmerker i landet.
Referanser
- ^ Resident population by city / town at the beginning of the year, State Data Agency of Lithuania, 16. januar 2023, Wikidata Q112626509, https://osp.stat.gov.lt/en/statistiniu-rodikliu-analize?hash=e3b442ea-2047-4fe8-a8ef-a1c6ae9d842b
Eksterne lenker
- Offisielt nettsted
- (en) Šiauliai – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Šiauliai – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
