Denne artikkelen vil ta for seg problemet med Øyavis, som representerer et aspekt av stor relevans i dag. Fra sin opprinnelse til sin innflytelse på det moderne samfunnet har Øyavis spilt en grunnleggende rolle på flere områder. Gjennom historien har Øyavis vært gjenstand for studier og analyse, slik at vi kan forstå dens utvikling og dens innvirkning på forskjellige sfærer. På samme måte fortsetter dens relevans i dag å være tydelig, og genererer debatter og refleksjoner rundt dens betydning og implikasjoner. I denne forstand er det viktig å analysere Øyavis-fenomenet i detalj, utforske dets forskjellige fasetter og dets relevans i den nåværende konteksten.
Øyavis | |||
---|---|---|---|
Type | Avis | ||
Grunnlagt | 1983; 42 år siden | ||
Nedlagt | 2016 | ||
Språk | Norsk |
Øyavis var ei avis som kom ut i Midsund i Møre og Romsdal. Første avis kom ut i mars 1983, og siden kom avisa ut en gang i måneden med lokalstoff fra Midsund, både til lokalbefolkning og utflyttede midsundinger, frem til siste nummer kom ut i mars 2016. Avisa hadde total dekning i Midsund kommune (omtrent 650 husstander/abonnenter), i tillegg gikk avisa til ca. 1100 abonnenter utenfor kommunen, og omtrent 35 abonnenter i utlandet. Avisa var redigert på nynorsk, og hadde redaksjonslokale på loftet på kommunehuset i Midsund.
Ideen til avisa ble født på lærerværelset på Midsund Skule. Fem lærere grunnla da avisa som senere skulle bli kalt Øyavis. De fem var: Ola Agnar Grønskag, Ole Arild Bøe, Kåre Bjørn Huse, Arve Misund og Odd Fremstedal. Til slutt var Odd Fremstedal alene redaktør for avisa, og avisa ble nedlagt etter hans plutselige død i mars 2016.
De første avisene ble skrevet på spalteskrivemaskin, og det første nummeret var uten navn. Leserne ble oppfordret til å foreslå navn på avisa, og slik ble den kalt Øyavis. I desember 1999 kom deler av avisa for første gang ut på nett.
Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser.[1]