I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Østbaltiske språk, et emne som har fanget oppmerksomheten til utallige individer gjennom historien. Fra dens opprinnelse til dens relevans i dag, har Østbaltiske språk spilt en betydelig rolle i ulike livssfærer. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke de ulike fasettene til Østbaltiske språk, og fremheve dens innvirkning på samfunn, kultur og vitenskap. Med et retrospektivt og prospektivt blikk søker denne artikkelen å gi en helhetlig forståelse av Østbaltiske språk og dens innflytelse på samtidsverdenen.
Østbaltiske språk er en gruppe språk som sammen med de utdødde vestbaltiske språkene tilhører den baltiske grenen av den indoeuropeiske språkfamilien. Den østlige baltiske grenen har bare to levende språk – litauisk og latvisk.[1] Litauisk tales i Litauen og latvisk tales i Latvia. I noen tilfeller anses lettgallisk og samogitisk også for å være separate språk, men de blir generelt behandlet som dialekter. Østbaltisk omfatter også nå utdødd selisk, zemgallisk og muligens kurersk.[2]
Litauisk er det mest talte østbaltiske språket, med mer enn 3 millioner talere over hele verden, fulgt av latvisk med 1,75 millioner morsmål.[3][4]