I dagens verden er Åse Gornitzka et tema med stor relevans og debatt på alle områder. Betydningen av Åse Gornitzka har fått mer og mer vekt i samfunnet, siden dens innvirkning har blitt tydelig i ulike sammenhenger. Fra politikk til vitenskap har Åse Gornitzka vært gjenstand for analyse og diskusjon, og generert ulike posisjoner og meninger om saken. I denne artikkelen vil vi fordype oss i emnet Åse Gornitzka, og utforske dets implikasjoner, dets utvikling over tid og dets relevans i dag.
Åse Gornitzka | |||
---|---|---|---|
Født | 23. nov. 1962[1]![]() Japan | ||
Beskjeftigelse | Statsviter, professor ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universiteit Twente | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Arbeidssted | Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen |
Åse Gornitzka (født 1962 i Japan) er en norsk professor i statsvitenskap og prorektor ved Universitetet i Oslo fra 2021.[2] Hun ble utnevnt til professor i statsvitenskap ved UiO i 2011, og var også professor II ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen 2014–2016. Hun var viserektor for forskning og internasjonalisering ved UiO fra 2017 til 2021, da hun ble valgt til prorektor, universitetets nest høyeste lederverv.[3]
Gornitzka ble født i Japan og vokste opp der frem til hun var ni år. Faren Robert Waldemar Gornitzka var teolog og flyttet til Japan som misjonsprest for Evangelisk Orientmisjon i 1955.[4] I 1971 flyttet familien til Oslo, der faren ble lærer i teologi.[5][6]
Hun har doktorgrad fra Fakultet for offentlig administrasjon ved Universiteit Twente i Nederland. Hun var forsker ved ARENA – Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo fra 2004 og ble professor i statsvitenskap ved Institutt for statsvitenskap i 2011.[7] I 2014 ble hun også professor II ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen.[8] Ifølge Google Scholar er hennes faglige arbeid sitert over 5 500 ganger i vitenskapelig litteratur (2023).[9]
Hennes faglige interesser omfatter dynamikken i styringsfelt på EU-nivå, den rollen ekspertisen spiller i EUs politikkutforming, betydningen av EUs «soft governance» og transformasjon og bærekraft i den europeiske politiske orden innenfor utdannings- og forskningspolitikk.[8]
Hun var en del av gruppen til Svein Stølen som vant rektorvalget ved Universitetet i Oslo i april 2017, og ble utnevnt til viserektor 1. august 2017 med ansvar for porteføljen forskning og internasjonalisering.[10][11] I rektorvalget i mars 2021 ble hun valgt til prorektor, universitetets nest høyeste lederverv, for perioden 2021–2025; hun tiltrådte vervet i august 2021.[2]