Årets Peer Gynt

I dag er Årets Peer Gynt et tema med stor interesse og relevans i dagens samfunn. Virkningen av Årets Peer Gynt strekker seg til ulike aspekter av dagliglivet, og genererer debatter, forskning og refleksjoner på ulike områder. Det er viktig å analysere Årets Peer Gynt dypt for å forstå dens innflytelse og finne mulige løsninger på utfordringene den utgjør. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de ulike aspektene ved Årets Peer Gynt, adressere dens implikasjoner i forskjellige sammenhenger og tilby et omfattende syn på dette viktige emnet. På denne måten vil vi fordype oss i en kritisk analyse av Årets Peer Gynt, og forsøke å forstå omfanget og projisere dets mulige konsekvenser i fremtiden.

for andre betydninger se Peer Gynt (andre betydninger)
Årets Peer Gynt
Oppkalt etterPeer Gynt
Innstiftet1971
LandNorge

Årets Peer Gynt, Peer Gynt-prisen eller Peer Gynt-statuetten er en pris som deles ut i Nord-Fron i forbindelse med arrangementet Peer Gynt-stemnet. Prisen gis til personer og institusjoner som har utøvd samfunnsansvar og markert Norge internasjonalt. Årets Peer Gynt stemmes fram av de folkevalgte på Stortinget.

Prisen er oppkalt etter hovedpersonen i Henrik Ibsens dramatiske dikt Peer Gynt fra 1867.

Det har til tider vært gode diskusjoner hvorvidt det er en hedersbetegnelse å få en pris med den tvilsomme karakteren Peer Gynts navn.[1][2] Prisen har møtt kritikk for å fremme et feilaktig bilde av Ibsens Peer Gynt-skikkelse, som i diktet blir framstilt som en umoralsk egoist.

Nominasjon, kåring og utdeling

Ifølge statuttene tildeles prisen «personer eller institusjoner som har markert seg på en positiv måte på det samfunnsnyttige plan, og som har gjort Norge kjent i utlandet.»[3]

Utdelingen skjer under Peer Gynt-stemnet på Vinstra i Nord-Gudbrandsdalen, et stemne som har blitt arrangert siden 1967. Peer Gynt-stemnet selv, stortingsrepresentanter og tidligere vinnere av Årets Peer Gynt-prisen kan foreslå kandidater til prisen. En komité bestående av lederen i Stiftelsen Peer Gynt (en stiftelse som eier deler av Peer Gynt AS), en representant fra Stortinget, to tidligere vinnere av prisen og en uavhengig representant fra akademia eller kunstfeltet, nominerer kandidatene. Vinneren stemmes fram av stortingsrepresentantene, og prisen deles også ut av en stortingsrepresentant.

Det synlige beviset på utnevnelsen til årets Peer Gynt er en bronsefigur av Peer Gynt på bukken, laget av kunstsmed Karl Bilgrei.

Historikk

Prisen ble delt ut første gang i 1971, da den gikk til Einar Gerhardsen for hans innsats som statsminister i gjenoppbyggingen av landet etter krigen.

Peer Gynt AS er kjent for å ha søkt om enerett på en rekke ord fra Henrik Ibsens dikt Peer Gynt, herunder tittelen på diktet Peer Gynt, noe som ble kritisert av Ibsenforskere.[4][5] Firmaet uttalte da at «Peer Gynt ble skapt av Ibsen, men vi har bygget opp varer og tjenester under det navnet.»[5]

Prisvinnere

Se også

Referanser

  1. ^ Norum, Berit: Når ble Peer Gynt et forbilde? Debattinnlegg 19. juli 2006 i Aftenposten
  2. ^ Dr.philos. professor Odd Nordhaug. «Peer Gynt - en hederstittel?». www.aftenposten.no. Besøkt 8. april 2022. «I Aftenposten 1. august og i Bergens Tidende 2. august skriver lederne for aksjeselskapet Peer Gynt et innlegg under den jublende overskriften "Årets Peer Gynt - en hederstittel!" | De innleder på en bisarr måte med å opplyse oss om at prisen ikke har noe som helst med Peer Gynt å gjøre: "Peer Gynt-statuetten gis ikke til slabbedasker, kvinnebedårere og drømmere lik Peer Gynt selv." Hvorfor heter det da Peer Gynt-prisen? Enten er de som står bak dette litterært komplett ukyndige, eller så er de skremmende kyniske når de deler ut en pris som heter det motsatte av hva statuttene sier. Det blir som å dele ut Stalin-prisen til folk som har gjort en spesiell innsats for å fremme demokrati. En bakvendtpris.Flere idealistiske organisasjoner, blant annet Amnesty og Oxford Council on Good Governance, har i usedvanlig sterke ordelag kritisert tildelingen av årets pris til Kjell Inge Røkke.» 
  3. ^ Årets Peer Gynt - en hederstittel. Debattinnlegg i Aftenposten 1. august 2006. Besøkt 28. april 2021.
  4. ^ Moe, Erlend (15. mai 2008). «Vil eie ”Peer Gynt”». NRK. Besøkt 8. april 2022. 
  5. ^ a b HVIDSTEN, SIGRID (4. juni 2008). «Privat selskap fikk enerett på Peer Gynt-ord». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 8. april 2022. «Det private selskapet Peer Gynt AS har fått enerett på ordene «Bøygen», «Anitra», «Juv» og «Verdensborgeren» fra Ibsens Peer Gynt, melder NTB.» 
  6. ^ «Furberg, Kristoffer (23. mars 2015) «Moserparet får Peer Gynt-prisen». I: Universitetsavisa». Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 24. mars 2015. 
  7. ^ NRK (7. mai 2016). «Deeyah Khan er årets Peer Gynt». NRK. Besøkt 8. april 2022. 
  8. ^ «Peer Gynt-prisen til «Skam»». aftenposten.no. 21. april 2017. Besøkt 9. juli 2017. 
  9. ^ NRK (6. april 2018). «Elisabeth Hoff blir årets Peer Gynt». NRK. Besøkt 19. desember 2018. 
  10. ^ «Peer Gynt-prisen til Kjetil Jansrud og Aksel Lund Svindal». NRK. 12. april 2019. Besøkt 11. august 2019. 
  11. ^ Nielsen, Jonathan Gaathaug (8. april 2022). «Maren Lundby er årets Peer Gynt: – Det føles litt uvirkelig». NRK. Besøkt 8. april 2022. 
  12. ^ «Lise Klaveness er årets Peer Gynt». ABC Nyheter. 8. mai 2022. Besøkt 8. mai 2022. 
  13. ^ «Årets Peer Gynt 2024». Peer Gynt. 17. april 2024. Besøkt 1. april 2025. «Stortingsrepresentantene har stemt fram Leger Uten Grenser ved Morten Rostrup som Årets Peer Gynt 2024. Prisen overrekkes under Peer Gynt-festen i Vinstra Park 3. august.» 
  14. ^ Fallmyr, Synnøve Sundby (1. april 2025). «Benjamin Ree får Peer Gynt-prisen 2025: – Den største prisen i mi karriere». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 1. april 2025. 
Autoritetsdata